Velforeningens merknader til forslag om utbygging, 2019
Tomten på vestsiden av Storetveitåsen er nå solgt fra Linstow eiendom til Eide gruppen. Det er imidlertid omtrent en identisk rammesøknad som det nå blir søkt om.
Velforeningen Storetveit Nord er høringsinstans i forhold til reguleringssaker (nabovarselet gjaldt unntak fra reguleringsbestemmelsene) og har følgende merknader til nabovarsel, sendt den 23.5.2019, til naboer til eiendommen 13/1045. Disse merknadene er sendt til utbyggers arkitekt med kopi til Bergen kommune og Fylkesmannen Vestland.
Etter velforeningens syn er utbyggers forsøk på å splitte opp byggesaken i flere mindre deler, f eks ved å utelate alt som handler om veien, svært uheldig. Dette er en sammensatt sak der det er helheten som til enhver tid må vurderes. Velforeningen velger derfor å gi en slik, samlet saksfremstilling i våre merknader.
Status for eiendommen 13/1045 er at rammesøknad (datert 22.11.2017) ble trukket den 23. april 2018. Slik velforeningen forstår dette foreligger det dermed ingen gjeldende søknad om utbygging. Vi oppfatter dermed det nevnte nabovarsel som en ny rammesøknad, med de krav det stiller til en fullstendig søknad, der det søkes om dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplan.
Fig. 1 Plantegning i forbindelse med tidligere rammesøknad (juni 2013)
Nabovarselet gjelder et nybygg med 14 enheter, noe som sammenfaller med den søknaden som ble trukket.
Sammenligner en plantegningene fra den søknaden som lå til grunn for Fylkesmannens vurdering i 2013 (Fig. 1, ovenfor) og nåværende plantegning/situasjonsplan F3_N i tiltaket det nå søkes om (Fig. 2 nedenfor) fremstår dette som to vidt forskjellige bygg. Der det tidligere forslaget var tegnet med tre, nærmest separate, bygningskropper, forbundet med gangarealer, viser den nå fremlagte tegningen en sammenhengende bygningsmasse med fire utspring, hovedsakelig i glass.
I gjeldende reguleringsbestemmelser for gnr. 13, bnr. 1045, saksnr. 200305674, Nasjonal arealplan-ID 1201_30220500, Datert/revidert: 20.05.2014) står det innledningsvis følgende reguleringsbestemmelser: “Det er forutsatt at ny bebyggelse skal bestå av flere bygningskropper, som utføres med kvaliteter i form, materialbruk og fargesetting”. Slik de vedlagte tegningene viser bygget, fremstår dette nå som én sammenhengende bygningskropp. Dette gir utbygger en takterrasse som langt på vei er i flukt med, eller høyere en bakenforliggende terreng, og ødelegger dermed friområdet i bakkant.
Ut fra tegningene og det øvrige materialet vedlagt nabovarselet er det ikke mulig å vurdere byggets omfang hva gjelder utnyttelsesgrad. Velforeningen har i forhold til plansak og tidligere byggesak påpekt at utbygger forsøker å sette opp et bygg som simpelthen ikke lar seg realisere innenfor de betingelsene som reguleringsplanen setter. Her er det vesentlig å merke seg at gjeldende reguleringsplan (ID 1201_30220500, datert/revidert: 20.05.14) i utgangspunkt langt overskrider grensene som er satt til utnyttelsesgrad i kommuneplanens arealdel: Den aktuelle tomten ligger i Sone2 - byfortettingssone. Her er det en generell utnyttelsesgrad på inntil 60% BRA. I særlige tilfeller kan utnyttelsen utvides til 200%.
Hva som er BRA for tiltaket som nå er skissert er dermed høyst usikkert (NB! Velforeningen sendte sin kommentar før vi fikk tilgang til alle papirene, som først ble tilgjengeliggjort via kommunens nettsider etter at høringsfristen var ute) . Det fremgår ikke av tilsendt nabovarsel, og tidligere rammesøknad er trukket. Økningen av bygningsmassen i bakkant (se skisse, slik den fremkommer i dispensasjonssøknaden, nedenfor) kan tyde på at utbygger tar sikte på å øke utnyttelsesgraden. 250% BRA er den absolutt maksimale utnyttelsesgraden (jmf reguleringsplanen pkt 5.1.3) og utbygger må synliggjøre de faktiske tallene for det bygget som ligger til grunn for søknaden om dispensasjon.
Fig. 2 Plantegning / Situasjonsplan F3_N fra nabovarsel av 23.5.2019 for gnr. 13, bnr. 1045
Illustrasjon: B+B Arkitekter
Gesimshøyde oppgis til kote +64,45, men utbygger legger opp til “soldekk” og en “pergola”, se Fig. 3 Plantegning uteopphold- tak E14_N, plassert på den delen av bygget som ligger der dette begynner å komme over terreng i bakkant, mot friområdet. Soldekk og pergola er permanente konstruksjoner og kan ikke godtas som et tillegg til byggets høyde. Begge deler er brudd på Fylkesmannens forutsetning om å unngå tiltak av privatiserende karakter i forhold til friområdet.
Heishuset er skissert opp til kote +68,80, altså 4,3 meter høyere enn takterrassen. Reguleringsplanen pkt 5.1.3 tillater at maksimal kotehøyde overskrides for dette formålet, men det konkrete forslaget fremstår som voldsomt. Utbygger må synliggjøre at høyde for heis- og trappehus holdes på et absolutt minimum. Dette kan løses på måter som fremstår som langt mindre ødeleggende for friområdet, f eks ved å avslutte heissjakten og trapp ved øverste etasje og la videre tilkomst til takterrassen skje via en rampe. En slik løsning vil være langt bedre med hensyn til den visuelle påvirkningen på friområdet og i større grad imøtekomme Fylkesmannens forutsetninger (Fylkesmannen i Hordaland, ref. 2004/11654 421.). Velforeningen vil påpeke at selv med en slik løsning vil heishuset likevel komme godt over maksimal gesimshøyde og bakenforliggende terreng.
Fig. 3 Plantegning E_14N Uteopphold -tak fra nabovarsel av 23.5.2019 for gnr. 13, bnr. 1045
Illustrasjon: B+B Arkitekter
I sør, i området som er mest brukt til lek og ballspill, og i dag et av de fineste områdene på åsen, vil takterrassen komme betydelig over terreng. Trapp- og heishuset, pluss tilliggende pergola vil forringe opplevelsen sett fra friområdet ytterligere. Utbygger har tidligere skissert utgang til terreng i bakkant av bygget, noe som det også nå legges til rette for (se arkitektens omtale av prosjektet, nedenfor). Dette vil åpenbart være et tiltak av privatiserende karakter, med betydelige negative konsekvenser for friområdet. Velforeningen viser til brev av 14.06.2014 fra Fylkesmannen i Hordaland, ref. 2004/11654 421.4, hvor dette klart er et brudd på Fylkesmannens premisser da innsigelse ble trukket. Ref. ovennevnte brev, s. 1, 4. setning (sitat):
Det forutsettes imidlertid at det i plankart og bestemmelser klart går frem at det ikke kan tillates tiltak som medfører inngrep eller privatisering av friområdet (FRI01) øst for byggeområdet BB01. Eventuelt behov for permanent sikring mot byggegropen må finnes sted innenfor reguleringsplanens byggeområde. Sikringsgjerdet i friområdet (FRI01) eller andre tiltak av tilsvarende privatiserende effekt kan ikke tillates (sitat slutt).
Det er verd å merke seg hvordan utbyggers arkitekt omtaler prosjektet på sine nettsider (sitat: “Vårt mål er å lage leiligheter som tilbyr eneboligkvaliteter: En opplevelse av romslighet og privathet - og ikke minst opplevelsen av å kunne gå ut på terreng til uterommet..”
Mer eksplisitt kan det vel knapt sies – utbygger ønsker åpenbart å legge til rette for enkel tilkomst fra bygget og til det omkringliggende friområdet. Velforeningen mener dette i høyeste grad vil være et tiltak med “privatiserende effekt”, noe som ifølge Fylkesmannens uttalelse ikke kan tillates.
Utbyggers arkitekt har hevdet at Fylkesmannen med “byggeområde” henviser til formålsgrensen, omtalt som byggeområde i reguleringsplanen. Begrepsbruken er i beste fall egnet til å forvirre. Velforeningen peker på forhistorien for Fylkesmannens vurdering og viser til at det gjennomgående tas til orde for å minimalisere inngrep. Et transparent gjerde er i denne sammenhengen noe ganske annet enn en forstøtningsmur i stein. Legg spesielt merke til at Fylkesmannen i 2013 forholdt seg til et forslag der bygget lå lavere i terrenget (se figur 4.), sammenlignet med det forslaget som nå foreligger. Der bygget tidligere kom noenlunde i flukt med terrenget i sør (til høyre på Fig 4., ligger det i nåværende forslag nærmere 1-2 meter over terreng. I tillegg kommer trapp- og heishus samt andre tekniske innretninger. Dette vil selvsagt innebære redusert profitt, som en følge av noe redusert areal for beboelse, men på ingen måte urimelig i lys av tidligere, faglige vurderinger i denne utbyggingssaken.
I Landskapsplan til rammesøknad 2017 heter det (sitat): “Takhagen har utgang til friområdet.” noe som ytterligere forsterker effekten av privatisering av det tilgrensende friområdet. Friområdet skal, ifølge reguleringsbestemmelsene (pkt. 7.1) fungere som en “grønn vegg”. Dette handler ikke bare om fjernvirkning, men også opplevelsen av friområdets grenser for de som befinner seg inne på området.
Fig. 5 Fasadetegning E12_N, Fasade mot øst fra nabovarsel av 23.5.2019 for gnr. 13, bnr. 1045. Fra store deler av takterrassen vil det være direkte innsyn inn i friområdet. Utbygger kan ikke gjort noen tiltak for å holde høyden på trapp og heishuset nede.
I forrige runde avviste grunneierne mot vest langs veien utbyggers ønske om grunnerverv av ganske betydelig areal mot vest (ca. 100 m2 og inntil ca.0,5m stripe langs vegen mot vest (inkl. hager med beplantning, fjerning av bøkehekk, ca.25 m og tørrsteinsmur). Forsøket på grunnerverv overskred gjeldende reguleringsplan hvor inngrepslinjen mot vest følger eiendomsgrensene på vegens vestside. Utbygger (v/ Sweco) har ikke fremlagt etterlyst dokumentasjon fra naboenes advokat om lovhjemmel til grunnerverv. Det er dermed intet grunnlag eller hjemmel for inngrep i eiendommene mot vest langs Storetveitåsen veg.
Skredsikringsrapporten (Multiconsult dok. nr. 17146-RIGberg-NOT-001) fra 2017 er svært mangelfull, overfladisk og dekker stort sett kun byggegropen. Rapporten beskriver overhodet ikke betydelige inngrep med støttemurer inne på eiendommer langs veien, fjellskjæringer, fare for utglidninger (opprinnelig gammel gårdsvei), skader på tørrsteins-murer/grunnmurer, osv. Samt svært redusert tilkomst for beboere til eiendommer og trafikk i anleggs- /byggefasen.
Ovennevnte mangler i rapport er, ihht. opplysninger fra Andersen Rygge i Storetveitåsen 33, påpekt i brev av 23.3.2018 fra Mjelde (senior geolog, Storetveitåsen 27) og Andersen Rygge (Storetveitåsen 33) sendt til Bergen kommune Ref. Bg kommune byggesak 201727582 dok. nr. 19 brev av 23.3.2017.
Velforeningen vil særlig peke på den betydelige økningen i byggets høyde, etter at Fylkesmannen trakk sin innsigelse. Dette føyer seg inn i en rekke av endringer som samlet sett bryter med forutsetningene for Fylkesmannens forutsetninger. I den videre prosessen må det være et absolutt krav at utbygger gir en samlet saksfremstilling, inkludert veien. Når det, som i dette tilfellet, fremmes søknad om dispensasjon for deler av helheten, fremstår dette nærmest som et forsøk på å snike inn en rekke “mindre” endringer, som i sum blir betydelige.
Dispensasjonssøknaden må dermed avvises.
Velforeningen Storetveit Nord er høringsinstans i forhold til reguleringssaker (nabovarselet gjaldt unntak fra reguleringsbestemmelsene) og har følgende merknader til nabovarsel, sendt den 23.5.2019, til naboer til eiendommen 13/1045. Disse merknadene er sendt til utbyggers arkitekt med kopi til Bergen kommune og Fylkesmannen Vestland.
Etter velforeningens syn er utbyggers forsøk på å splitte opp byggesaken i flere mindre deler, f eks ved å utelate alt som handler om veien, svært uheldig. Dette er en sammensatt sak der det er helheten som til enhver tid må vurderes. Velforeningen velger derfor å gi en slik, samlet saksfremstilling i våre merknader.
Status for eiendommen 13/1045 er at rammesøknad (datert 22.11.2017) ble trukket den 23. april 2018. Slik velforeningen forstår dette foreligger det dermed ingen gjeldende søknad om utbygging. Vi oppfatter dermed det nevnte nabovarsel som en ny rammesøknad, med de krav det stiller til en fullstendig søknad, der det søkes om dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplan.
Fig. 1 Plantegning i forbindelse med tidligere rammesøknad (juni 2013)
Illustrasjon: B+B Arkitekter
Nabovarselet gjelder et nybygg med 14 enheter, noe som sammenfaller med den søknaden som ble trukket.
Sammenligner en plantegningene fra den søknaden som lå til grunn for Fylkesmannens vurdering i 2013 (Fig. 1, ovenfor) og nåværende plantegning/situasjonsplan F3_N i tiltaket det nå søkes om (Fig. 2 nedenfor) fremstår dette som to vidt forskjellige bygg. Der det tidligere forslaget var tegnet med tre, nærmest separate, bygningskropper, forbundet med gangarealer, viser den nå fremlagte tegningen en sammenhengende bygningsmasse med fire utspring, hovedsakelig i glass.
I gjeldende reguleringsbestemmelser for gnr. 13, bnr. 1045, saksnr. 200305674, Nasjonal arealplan-ID 1201_30220500, Datert/revidert: 20.05.2014) står det innledningsvis følgende reguleringsbestemmelser: “Det er forutsatt at ny bebyggelse skal bestå av flere bygningskropper, som utføres med kvaliteter i form, materialbruk og fargesetting”. Slik de vedlagte tegningene viser bygget, fremstår dette nå som én sammenhengende bygningskropp. Dette gir utbygger en takterrasse som langt på vei er i flukt med, eller høyere en bakenforliggende terreng, og ødelegger dermed friområdet i bakkant.
Ut fra tegningene og det øvrige materialet vedlagt nabovarselet er det ikke mulig å vurdere byggets omfang hva gjelder utnyttelsesgrad. Velforeningen har i forhold til plansak og tidligere byggesak påpekt at utbygger forsøker å sette opp et bygg som simpelthen ikke lar seg realisere innenfor de betingelsene som reguleringsplanen setter. Her er det vesentlig å merke seg at gjeldende reguleringsplan (ID 1201_30220500, datert/revidert: 20.05.14) i utgangspunkt langt overskrider grensene som er satt til utnyttelsesgrad i kommuneplanens arealdel: Den aktuelle tomten ligger i Sone2 - byfortettingssone. Her er det en generell utnyttelsesgrad på inntil 60% BRA. I særlige tilfeller kan utnyttelsen utvides til 200%.
Hva som er BRA for tiltaket som nå er skissert er dermed høyst usikkert (NB! Velforeningen sendte sin kommentar før vi fikk tilgang til alle papirene, som først ble tilgjengeliggjort via kommunens nettsider etter at høringsfristen var ute) . Det fremgår ikke av tilsendt nabovarsel, og tidligere rammesøknad er trukket. Økningen av bygningsmassen i bakkant (se skisse, slik den fremkommer i dispensasjonssøknaden, nedenfor) kan tyde på at utbygger tar sikte på å øke utnyttelsesgraden. 250% BRA er den absolutt maksimale utnyttelsesgraden (jmf reguleringsplanen pkt 5.1.3) og utbygger må synliggjøre de faktiske tallene for det bygget som ligger til grunn for søknaden om dispensasjon.
Fig. 2 Plantegning / Situasjonsplan F3_N fra nabovarsel av 23.5.2019 for gnr. 13, bnr. 1045
Illustrasjon: B+B Arkitekter
Gesimshøyde oppgis til kote +64,45, men utbygger legger opp til “soldekk” og en “pergola”, se Fig. 3 Plantegning uteopphold- tak E14_N, plassert på den delen av bygget som ligger der dette begynner å komme over terreng i bakkant, mot friområdet. Soldekk og pergola er permanente konstruksjoner og kan ikke godtas som et tillegg til byggets høyde. Begge deler er brudd på Fylkesmannens forutsetning om å unngå tiltak av privatiserende karakter i forhold til friområdet.
Heishuset er skissert opp til kote +68,80, altså 4,3 meter høyere enn takterrassen. Reguleringsplanen pkt 5.1.3 tillater at maksimal kotehøyde overskrides for dette formålet, men det konkrete forslaget fremstår som voldsomt. Utbygger må synliggjøre at høyde for heis- og trappehus holdes på et absolutt minimum. Dette kan løses på måter som fremstår som langt mindre ødeleggende for friområdet, f eks ved å avslutte heissjakten og trapp ved øverste etasje og la videre tilkomst til takterrassen skje via en rampe. En slik løsning vil være langt bedre med hensyn til den visuelle påvirkningen på friområdet og i større grad imøtekomme Fylkesmannens forutsetninger (Fylkesmannen i Hordaland, ref. 2004/11654 421.). Velforeningen vil påpeke at selv med en slik løsning vil heishuset likevel komme godt over maksimal gesimshøyde og bakenforliggende terreng.
Fig. 3 Plantegning E_14N Uteopphold -tak fra nabovarsel av 23.5.2019 for gnr. 13, bnr. 1045
Illustrasjon: B+B Arkitekter
I sør, i området som er mest brukt til lek og ballspill, og i dag et av de fineste områdene på åsen, vil takterrassen komme betydelig over terreng. Trapp- og heishuset, pluss tilliggende pergola vil forringe opplevelsen sett fra friområdet ytterligere. Utbygger har tidligere skissert utgang til terreng i bakkant av bygget, noe som det også nå legges til rette for (se arkitektens omtale av prosjektet, nedenfor). Dette vil åpenbart være et tiltak av privatiserende karakter, med betydelige negative konsekvenser for friområdet. Velforeningen viser til brev av 14.06.2014 fra Fylkesmannen i Hordaland, ref. 2004/11654 421.4, hvor dette klart er et brudd på Fylkesmannens premisser da innsigelse ble trukket. Ref. ovennevnte brev, s. 1, 4. setning (sitat):
Det forutsettes imidlertid at det i plankart og bestemmelser klart går frem at det ikke kan tillates tiltak som medfører inngrep eller privatisering av friområdet (FRI01) øst for byggeområdet BB01. Eventuelt behov for permanent sikring mot byggegropen må finnes sted innenfor reguleringsplanens byggeområde. Sikringsgjerdet i friområdet (FRI01) eller andre tiltak av tilsvarende privatiserende effekt kan ikke tillates (sitat slutt).
Mer eksplisitt kan det vel knapt sies – utbygger ønsker åpenbart å legge til rette for enkel tilkomst fra bygget og til det omkringliggende friområdet. Velforeningen mener dette i høyeste grad vil være et tiltak med “privatiserende effekt”, noe som ifølge Fylkesmannens uttalelse ikke kan tillates.
Utbyggers arkitekt har hevdet at Fylkesmannen med “byggeområde” henviser til formålsgrensen, omtalt som byggeområde i reguleringsplanen. Begrepsbruken er i beste fall egnet til å forvirre. Velforeningen peker på forhistorien for Fylkesmannens vurdering og viser til at det gjennomgående tas til orde for å minimalisere inngrep. Et transparent gjerde er i denne sammenhengen noe ganske annet enn en forstøtningsmur i stein. Legg spesielt merke til at Fylkesmannen i 2013 forholdt seg til et forslag der bygget lå lavere i terrenget (se figur 4.), sammenlignet med det forslaget som nå foreligger. Der bygget tidligere kom noenlunde i flukt med terrenget i sør (til høyre på Fig 4., ligger det i nåværende forslag nærmere 1-2 meter over terreng. I tillegg kommer trapp- og heishus samt andre tekniske innretninger. Dette vil selvsagt innebære redusert profitt, som en følge av noe redusert areal for beboelse, men på ingen måte urimelig i lys av tidligere, faglige vurderinger i denne utbyggingssaken.
I Landskapsplan til rammesøknad 2017 heter det (sitat): “Takhagen har utgang til friområdet.” noe som ytterligere forsterker effekten av privatisering av det tilgrensende friområdet. Friområdet skal, ifølge reguleringsbestemmelsene (pkt. 7.1) fungere som en “grønn vegg”. Dette handler ikke bare om fjernvirkning, men også opplevelsen av friområdets grenser for de som befinner seg inne på området.
Fig. 5 Fasadetegning E12_N, Fasade mot øst fra nabovarsel av 23.5.2019 for gnr. 13, bnr. 1045. Fra store deler av takterrassen vil det være direkte innsyn inn i friområdet. Utbygger kan ikke gjort noen tiltak for å holde høyden på trapp og heishuset nede.
Kjøreveg Storetveitåsen med fortau
Nabovarsel definerer at kjøreveg Storetveitåsen med fortau vil bli nabovarslet senere. Det er svært viktig for beboerne langs veien at eventuelle ønsker om inngrep i eiendommene fremkommer i samme søknad som hovedbygget, slik at det blir en samlet fremstilling hvor totaliteten av inngrep fremgår. Forsøk på å fragmentere saksfremstillingen bør unngås, jmf referat fra forhåndskonferanse, avholdt 24.4 2013, der det blir tydelig anført (sitat): “Samtlige søknadspliktige tiltak bør omsøkes samlet; opparbeidelse av veggrunn, etablering av sti, renovasjonsløsning, evt. støyskjermingstiltak, sikringstiltak etc.” (sitat slutt)I forrige runde avviste grunneierne mot vest langs veien utbyggers ønske om grunnerverv av ganske betydelig areal mot vest (ca. 100 m2 og inntil ca.0,5m stripe langs vegen mot vest (inkl. hager med beplantning, fjerning av bøkehekk, ca.25 m og tørrsteinsmur). Forsøket på grunnerverv overskred gjeldende reguleringsplan hvor inngrepslinjen mot vest følger eiendomsgrensene på vegens vestside. Utbygger (v/ Sweco) har ikke fremlagt etterlyst dokumentasjon fra naboenes advokat om lovhjemmel til grunnerverv. Det er dermed intet grunnlag eller hjemmel for inngrep i eiendommene mot vest langs Storetveitåsen veg.
Barn og unges interesser
Utbygger har opp gjennom årene systematisk underkommunisert barn og unges interesser, blant annet ved kun summarisk å viderebringe et stort antall protester. Det området som blir direkte berørt av byggets visuelle fremtoning (se Fig 5) er også den delen av friområdet som er mest brukt til friluftsliv og rekreasjon. Området brukes til fri lek, med ulike ballspill og andre leker som krever et mer åpent tilnærmet flatt areal. Dette området vil ifølge forslaget bli sterkt preget av bygget, i mer enn 20 meters lengde, der takterrassen innebærer en defacto privatisering av det tilstøtende friområdet. Barn vil åpenbart ikke finne mye glede i å leke tett innpå bygget, med fremmede som oppholder seg på takterrassen. I praksis betyr innsyn fra og utsyn til bygget at denne delen av åsen ødelegges som allment tilgjengelig lekeområde.
Utbygger har opp gjennom årene systematisk underkommunisert barn og unges interesser, blant annet ved kun summarisk å viderebringe et stort antall protester. Det området som blir direkte berørt av byggets visuelle fremtoning (se Fig 5) er også den delen av friområdet som er mest brukt til friluftsliv og rekreasjon. Området brukes til fri lek, med ulike ballspill og andre leker som krever et mer åpent tilnærmet flatt areal. Dette området vil ifølge forslaget bli sterkt preget av bygget, i mer enn 20 meters lengde, der takterrassen innebærer en defacto privatisering av det tilstøtende friområdet. Barn vil åpenbart ikke finne mye glede i å leke tett innpå bygget, med fremmede som oppholder seg på takterrassen. I praksis betyr innsyn fra og utsyn til bygget at denne delen av åsen ødelegges som allment tilgjengelig lekeområde.
Skred/ras-sikring
I reguleringsbestemmelsene er rekkefølgekrav (sitat): "§3.1 Følgende tiltak må være utført før det kan gis rammetillatelse: I området skal det utføres tiltak for å rassikre byggeområdet. Før rammetillatelse skal det foreligge skredsikringsplan utarbeidet av foretak med geoteknisk kompetanse. Planen skal vise omfang og metodevalg for rassikring samt en sikringsplan for beboere og ferdsel i området som er berørt" (sitat slutt).Skredsikringsrapporten (Multiconsult dok. nr. 17146-RIGberg-NOT-001) fra 2017 er svært mangelfull, overfladisk og dekker stort sett kun byggegropen. Rapporten beskriver overhodet ikke betydelige inngrep med støttemurer inne på eiendommer langs veien, fjellskjæringer, fare for utglidninger (opprinnelig gammel gårdsvei), skader på tørrsteins-murer/grunnmurer, osv. Samt svært redusert tilkomst for beboere til eiendommer og trafikk i anleggs- /byggefasen.
Ovennevnte mangler i rapport er, ihht. opplysninger fra Andersen Rygge i Storetveitåsen 33, påpekt i brev av 23.3.2018 fra Mjelde (senior geolog, Storetveitåsen 27) og Andersen Rygge (Storetveitåsen 33) sendt til Bergen kommune Ref. Bg kommune byggesak 201727582 dok. nr. 19 brev av 23.3.2017.
Dispensasjonssøknaden må avvises
Velforeningen Storetveit Nord mener at Bergen kommune hverken bør eller kan tillate ytterligere dispensasjoner. - Gjeldende reguleringsplan innebærer allerede svært omfattende dispensasjoner fra gjeldende arealplaner.
- Fylkesmannen satte klare forutsetninger for å trekke sin innsigelse, og den aktuelle dispensasjonssøknaden bryter med disse forutsetningene.
- Utbygger og arkitekt har i mer enn fem år vært klar over rammene, og har dermed hatt rikelig med tid til å tilpasse bebyggelsen til de byggegrensene som er vedtatt. I stedet for å innordne seg disse vedtakene forsøker utbygger igjen å tøye grensene, hva gjelder byggegrenser, byggets høyde og tiltak som berører det tilgrensende friområdet.
- Utbygger er i forhåndskonferanse eksplisitt bedt om å samle alle tiltak i en søknad, men velger å splitte opp søknadene og dermed tilsløre sammenhenger i byggesaken.
Velforeningen vil særlig peke på den betydelige økningen i byggets høyde, etter at Fylkesmannen trakk sin innsigelse. Dette føyer seg inn i en rekke av endringer som samlet sett bryter med forutsetningene for Fylkesmannens forutsetninger. I den videre prosessen må det være et absolutt krav at utbygger gir en samlet saksfremstilling, inkludert veien. Når det, som i dette tilfellet, fremmes søknad om dispensasjon for deler av helheten, fremstår dette nærmest som et forsøk på å snike inn en rekke “mindre” endringer, som i sum blir betydelige.
Dispensasjonssøknaden må dermed avvises.
For spørsmål til velforeningen: storetveitnord@gmail.com
