Rapport om konsekvenser av utbygging på Storetveitåsen
En gruppe studenter ved Høgskolen i Bergen, studiet i Folkehelsearbeid, gikk i fjor gjennom utbyggingssaken på Storetveitåsen med tanke på konsekvenser i et folkehelseperspektiv.
Arbeidet ble belønnet med beste karakter, og dokumentet inneholder mye interessant lesing, også for de som ikke er berørt av utbyggingssaken på Storetveitåsen. Interesserte anbefales derfor å lese rapporten i sin helhet, men vi gjengir konklusjonen her:
I dag er det 65 grøntområder i Bergen Kommune som er i privat eie, der Storetveitåsen er ett av disse. Sammen danner disse et nettverk av grønne lunger og skal sørge for at lokalbefolkningen har umiddelbar tilgang på rekreasjons- og lekeområder. Disse områdene og plasseringen av disse må også sees i sammenheng med byfjellsgrensene. Storetveitåsen ligger sentralt til i et sentrumsnært område, og er sammen med andre grøntområder/friområder med lignende beliggenhet, utsatt for press fra ulike interesser. Bergen Kommunes oppgave er blant annet å finne en balanse mellom vern og bruk av slike områder.
Totalt er 900m2 av området allerede regulert for boligformål, men utbygger ønsker ytterligere 1600m2 omregulert fra friområde til boligområde. Utvidelsen vil nødvendigvis ramme deler og dermed bruken av friområdet, samt ødelegge den tilkomsten som er til friområdet fra Storetveitåsen siden.
Sentralt i alt planarbeid er kravet om at: "Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram, og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta."
For å reelt finne folkehelseverdien av et område, må derfor både kommune og utbygger iverksette et grundig kartleggingsarbeid. Kravene til dette arbeidet er regulert gjennom lovverket, og lovene er spesielt siktet inn mot å sikre barn og unges interesser. For ytterligere å sikre at dette arbeidet blir utført tilfredsstillende, har Bergen Kommune også ansatt en person, Barn og Unges Representant, som har som oppgave å være vaktbikkje i forhold til gruppen som representeres.
Vi har tidligere konkludert med at Barn og Unges Representant i Bergen ikke har utført den jobben som intensjonen i loven tilsier, og vi mener at årsaken til dette er den tilspissede politiske situasjonen som eksisterer rundt Storetveitåsen.
Vi konkluderer også med at verken Bergen Kommune eller utbygger har gjort noe arbeid i forhold til å kartlegge bruken av Storetveitåsen.
Vi er av den oppfatning at utbygger i svært liten grad har tatt hensyn til barn og unges interesser i saken, og at utbygger forsøker å skjule hvor store de reelle konsekvensene blir for deler av Storetveitåsen, dersom en utbygging blir gjennomført. Da sikter vi spesielt til hvor mye masse som må sprenges ut, blant annet for å gi plass til den tidligere omtalte sikkerhetssonen i bakkant av bygget. I denne sammenhengen er det heller ikke foretatt noen analyse av berggrunnen for å belyse dette problemet i forkant.
Både Grønn Etat og Fylkesmannen ved Miljøvernavdelingen, fraråder begge to utbygging fordi det er et område som er lett tilgjengelig for både allmennheten og barn og unge i særdeleshet. Så vidt vi kan bedømme fraråder de offentlige instanser som skal ivareta barn og unges interesser, samt de etater som skal ivareta grøntområder, alle en utbygging.
Vi deler dette synet, fordi barn og unges interesser ikke er verken undersøkt og dermed heller ikke ivaretatt. Verken hensynet til uteareal eller lekeplass slik det står beskrevet i lovverket er ivaretatt.
Vi ser også en definitiv mulighet for at dersom det blir åpnet for utbygging nå, og Linstow Eiendom AS beholder eiendomsretten til området, vil det i en ikke altfor fjern fremtid være en stor sannsynlighet for at større deler av Storetveitåsen vil bli utbygget.
Vår konklusjon er derfor at Bergen Kommune ikke bør gå inn for en utbygging.
Les rapporten i sin helhet.
Arbeidet ble belønnet med beste karakter, og dokumentet inneholder mye interessant lesing, også for de som ikke er berørt av utbyggingssaken på Storetveitåsen. Interesserte anbefales derfor å lese rapporten i sin helhet, men vi gjengir konklusjonen her:
I dag er det 65 grøntområder i Bergen Kommune som er i privat eie, der Storetveitåsen er ett av disse. Sammen danner disse et nettverk av grønne lunger og skal sørge for at lokalbefolkningen har umiddelbar tilgang på rekreasjons- og lekeområder. Disse områdene og plasseringen av disse må også sees i sammenheng med byfjellsgrensene. Storetveitåsen ligger sentralt til i et sentrumsnært område, og er sammen med andre grøntområder/friområder med lignende beliggenhet, utsatt for press fra ulike interesser. Bergen Kommunes oppgave er blant annet å finne en balanse mellom vern og bruk av slike områder.
Totalt er 900m2 av området allerede regulert for boligformål, men utbygger ønsker ytterligere 1600m2 omregulert fra friområde til boligområde. Utvidelsen vil nødvendigvis ramme deler og dermed bruken av friområdet, samt ødelegge den tilkomsten som er til friområdet fra Storetveitåsen siden.
Sentralt i alt planarbeid er kravet om at: "Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram, og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta."
For å reelt finne folkehelseverdien av et område, må derfor både kommune og utbygger iverksette et grundig kartleggingsarbeid. Kravene til dette arbeidet er regulert gjennom lovverket, og lovene er spesielt siktet inn mot å sikre barn og unges interesser. For ytterligere å sikre at dette arbeidet blir utført tilfredsstillende, har Bergen Kommune også ansatt en person, Barn og Unges Representant, som har som oppgave å være vaktbikkje i forhold til gruppen som representeres.
Vi har tidligere konkludert med at Barn og Unges Representant i Bergen ikke har utført den jobben som intensjonen i loven tilsier, og vi mener at årsaken til dette er den tilspissede politiske situasjonen som eksisterer rundt Storetveitåsen.
Vi konkluderer også med at verken Bergen Kommune eller utbygger har gjort noe arbeid i forhold til å kartlegge bruken av Storetveitåsen.
Vi er av den oppfatning at utbygger i svært liten grad har tatt hensyn til barn og unges interesser i saken, og at utbygger forsøker å skjule hvor store de reelle konsekvensene blir for deler av Storetveitåsen, dersom en utbygging blir gjennomført. Da sikter vi spesielt til hvor mye masse som må sprenges ut, blant annet for å gi plass til den tidligere omtalte sikkerhetssonen i bakkant av bygget. I denne sammenhengen er det heller ikke foretatt noen analyse av berggrunnen for å belyse dette problemet i forkant.
Både Grønn Etat og Fylkesmannen ved Miljøvernavdelingen, fraråder begge to utbygging fordi det er et område som er lett tilgjengelig for både allmennheten og barn og unge i særdeleshet. Så vidt vi kan bedømme fraråder de offentlige instanser som skal ivareta barn og unges interesser, samt de etater som skal ivareta grøntområder, alle en utbygging.
Vi deler dette synet, fordi barn og unges interesser ikke er verken undersøkt og dermed heller ikke ivaretatt. Verken hensynet til uteareal eller lekeplass slik det står beskrevet i lovverket er ivaretatt.
Vi ser også en definitiv mulighet for at dersom det blir åpnet for utbygging nå, og Linstow Eiendom AS beholder eiendomsretten til området, vil det i en ikke altfor fjern fremtid være en stor sannsynlighet for at større deler av Storetveitåsen vil bli utbygget.
Vår konklusjon er derfor at Bergen Kommune ikke bør gå inn for en utbygging.
Les rapporten i sin helhet.
