Kommentarer i forbindelse med utbyggers anmodning om å trekke innsigelser til forslag reguleringsendring
Velforeningen har sendt et brev, datert 23.05.2012, i forbindelse med at utbygger nå forsøker å få trukket innsigelser til planforslaget. Følgende er sendt til Etat for byggesak og private planer, Bergen kommune, Fylkesmannen i Hordaland og til Hordaland fylkeskommune:
Angående anmodning om å trekke innsigelser til forslag reguleringsendring, Fana del av Gnr. 13, Bnr 1044/1045, Storetveitåsen. Plan nr 3022.05.00
Velforeningen er blitt oppmerksom på at det er blitt sendt ut forespørsel om at innsigelser som tidligere er gitt blir trukket.
Velforeningen har i skriv av 15.03.2012 argumentert mot det siste forslaget fra utbygger.
Angående anmodning om å trekke innsigelser til forslag reguleringsendring, Fana del av Gnr. 13, Bnr 1044/1045, Storetveitåsen. Plan nr 3022.05.00
Velforeningen er blitt oppmerksom på at det er blitt sendt ut forespørsel om at innsigelser som tidligere er gitt blir trukket.
Velforeningen har i skriv av 15.03.2012 argumentert mot det siste forslaget fra utbygger.
Tiltakshaver har i brev datert 09.05.2012 gitt kommentarer tilvåre merknader. Vi vil under gi vår oppfatning av dette.
Utbygger, ved Bård Løvaas og Linstow eiendom, påstår at det velforeningen kommermed i vårt siste skriv, av 15. mars 2012, er kommentert tidligere. Dette er imidlertid feil, fordi utbyggers siste planforslag for B2 er betydelig større og mer inngripende forfriområdet enn det som var lagt frem til offentlig ettersyn. Reguleringsbestemmelsenedatert 21.02.2012 punkt 3.1.2, medfører en kraftig økning i utnyttelsesgrad - fra 130 %BRA til 200 % BRA. Både utnyttelsesgraden og terrenginngrepet vil være altfor stort iforhold til grensene som er trukket opp i kommuneplanens arealdel.
I tillegg er gesimshøyden for 3/4 av bygget økt med hele 2 meter i forhold til det som var lagt frem til offentlig ettersyn. Kun 1/4 av bygget er redusert, og da med bare 0,5 meter.
Utbyggers henvisning til høyde på nabohus tar ikke hensyn til at høyden på terrenget bak disse småhusene er vesentlig høyere enn bak det området som foreslås bebygd.
Velforeningen vil påpeke at en så kraftig utviding av prosjektet etter offentlig ettersyn er ulovlig i forhold til regelverket i plan- og bygningsloven, og kan føre til at et eventuelt planvedtak vil bli ugyldig.
Vi mener også at utbygger forsøker å tegne et helt annet virkelighetsbilde enn det brukerne av Storetveitåsen kjenner seg igjen i. At Linstow eier 44.000 kvm har ikke noe med sakens realiteter å gjøre. At selskapet er en stor eiendomsbesitter er ikke noe argument for at deler av friområdet skal kunne omreguleres til boligformål. Det er heller ikke noe argument for at boligtomten skal bebygges med en utnyttingsgrad som langt overstiger grensene som er fastsatt i overordnet plan, og som andre utbyggere må forholde seg til. Tomten ligger i et rent småhusområde med svært smal veiadkomst.
Linstow fremmer fortetting som argument, men underslår at fortetting handler om å øke utnyttelsen av områder som allerede er regulert til boligformål. Dette er ikke tilfelle i denne saken, da man vil omregulere deler av friområdet. Utbygger tar heller ikke hensyn til gjeldende arealplaner som bl.a. har krav til strøkstilpasning.
Ved bybanestoppene på Wergeland og Sletten vil en i de kommende årene kunne forvente en betydelig fortetting. Ved Wergeland er man allerede i gang med en omfattende boligbygging, og mer vil komme. Disse utbyggingene vil ha Storetveitåsen som sitt nærmeste friområde, noe som understreker betydningen av å ta vare på dette områdets nåværende kvaliteter.
Velforeningen har grundig dokumentert at det skisserte tiltaket vil ha direkte konsekvenser for en del av åsen som er mye brukt til lek og rekreasjon. At landskapsarkitekt (Smedsvig Landskapsarkitekter AS) er "anerkjent" er ikke det samme som at analysen de har gjort er god. Velforeningen har gjentatte ganger vist til svakheter ved analysen, idet analysen åpenbart ikke tar hensyn til hvordan de berørte delene av Storetveitåsen faktisk brukes, da særlig av barn og unge.
Det må være åpenbart at boligprosjektet vil virke privatiserende for allmenhetens bruk av friområdet. Løvaas anfører at beboerne ikke gis spesielle rettigheter, men dette fjerner ikke det faktum at de vil ha innsyn og direkte adkomst til friområdet.
Linstow eiendom forsøker å fremstille det som om adkomsten til åsen fra vest er "nærmest ikke-eksisterende". Igjen vitner dette om svært liten innsikt i de faktiske forhold. Adkomsten fra vest er i daglig bruk av en rekke av strøkets beboere og blir med jevne mellomrom benyttet av barnehager og skoleklasser uten at dette skaper problemer.
Vi anmoder på denne bakgrunn om at Bergen kommune tar innsigelsene til følge. Det er helt klart at prosjektet ikke har blitt redusert etter at innsigelsene ble gitt – det har tvert imot blitt større. Det er således ikke noe saklig grunnlag for at Fylkesmann eller Fylkeskommune trekker sine innsigelser i denne saken.
For en mer fullstendig framstilling av saken, viser vi til velforeningens merknad i forbindelse med offentlig ettersyn, datert 15. januar 2009, samt til vårt skriv av 15. mars 2012. (Elektroniske filer følger vedlagt til e-posten). Vi viser også til at det kom inn over 60 protester på prosjektet i forbindelse med offentlig ettersyn. Vi kan ikke se at noen – bortsett fra utbygger – har uttalt seg positivt til prosjekt B2. Det foreligger en rekke utførlig begrunnede protester fra privatpersoner, interessegrupper, skoler, barnehager, FAU, Vegvesen, Samferdselsetat og Grønn Etat. Videre anbefalte Etat for byggesak og private planer at denne planen ikke ble lagt fram til offentlig ettersyn, en faglig anbefaling som byrådet og byrådspartiene i bystyret unnlot å følge.
Vi viser også til kommunerevisjonen i Bergen sin meget kritiske rapport til at byrådsleder instruerte kommuneadvokaten til å legge den vedtatte ekspropriasjonssaken til side, noe som medførte at utbygger har fått mulighet til en «omkamp» i denne saken.
Velforeningen Storetveit Nord
Utbygger, ved Bård Løvaas og Linstow eiendom, påstår at det velforeningen kommermed i vårt siste skriv, av 15. mars 2012, er kommentert tidligere. Dette er imidlertid feil, fordi utbyggers siste planforslag for B2 er betydelig større og mer inngripende forfriområdet enn det som var lagt frem til offentlig ettersyn. Reguleringsbestemmelsenedatert 21.02.2012 punkt 3.1.2, medfører en kraftig økning i utnyttelsesgrad - fra 130 %BRA til 200 % BRA. Både utnyttelsesgraden og terrenginngrepet vil være altfor stort iforhold til grensene som er trukket opp i kommuneplanens arealdel.
I tillegg er gesimshøyden for 3/4 av bygget økt med hele 2 meter i forhold til det som var lagt frem til offentlig ettersyn. Kun 1/4 av bygget er redusert, og da med bare 0,5 meter.
Utbyggers henvisning til høyde på nabohus tar ikke hensyn til at høyden på terrenget bak disse småhusene er vesentlig høyere enn bak det området som foreslås bebygd.
Velforeningen vil påpeke at en så kraftig utviding av prosjektet etter offentlig ettersyn er ulovlig i forhold til regelverket i plan- og bygningsloven, og kan føre til at et eventuelt planvedtak vil bli ugyldig.
Vi mener også at utbygger forsøker å tegne et helt annet virkelighetsbilde enn det brukerne av Storetveitåsen kjenner seg igjen i. At Linstow eier 44.000 kvm har ikke noe med sakens realiteter å gjøre. At selskapet er en stor eiendomsbesitter er ikke noe argument for at deler av friområdet skal kunne omreguleres til boligformål. Det er heller ikke noe argument for at boligtomten skal bebygges med en utnyttingsgrad som langt overstiger grensene som er fastsatt i overordnet plan, og som andre utbyggere må forholde seg til. Tomten ligger i et rent småhusområde med svært smal veiadkomst.
Linstow fremmer fortetting som argument, men underslår at fortetting handler om å øke utnyttelsen av områder som allerede er regulert til boligformål. Dette er ikke tilfelle i denne saken, da man vil omregulere deler av friområdet. Utbygger tar heller ikke hensyn til gjeldende arealplaner som bl.a. har krav til strøkstilpasning.
Ved bybanestoppene på Wergeland og Sletten vil en i de kommende årene kunne forvente en betydelig fortetting. Ved Wergeland er man allerede i gang med en omfattende boligbygging, og mer vil komme. Disse utbyggingene vil ha Storetveitåsen som sitt nærmeste friområde, noe som understreker betydningen av å ta vare på dette områdets nåværende kvaliteter.
Velforeningen har grundig dokumentert at det skisserte tiltaket vil ha direkte konsekvenser for en del av åsen som er mye brukt til lek og rekreasjon. At landskapsarkitekt (Smedsvig Landskapsarkitekter AS) er "anerkjent" er ikke det samme som at analysen de har gjort er god. Velforeningen har gjentatte ganger vist til svakheter ved analysen, idet analysen åpenbart ikke tar hensyn til hvordan de berørte delene av Storetveitåsen faktisk brukes, da særlig av barn og unge.
Det må være åpenbart at boligprosjektet vil virke privatiserende for allmenhetens bruk av friområdet. Løvaas anfører at beboerne ikke gis spesielle rettigheter, men dette fjerner ikke det faktum at de vil ha innsyn og direkte adkomst til friområdet.
Linstow eiendom forsøker å fremstille det som om adkomsten til åsen fra vest er "nærmest ikke-eksisterende". Igjen vitner dette om svært liten innsikt i de faktiske forhold. Adkomsten fra vest er i daglig bruk av en rekke av strøkets beboere og blir med jevne mellomrom benyttet av barnehager og skoleklasser uten at dette skaper problemer.
Vi anmoder på denne bakgrunn om at Bergen kommune tar innsigelsene til følge. Det er helt klart at prosjektet ikke har blitt redusert etter at innsigelsene ble gitt – det har tvert imot blitt større. Det er således ikke noe saklig grunnlag for at Fylkesmann eller Fylkeskommune trekker sine innsigelser i denne saken.
For en mer fullstendig framstilling av saken, viser vi til velforeningens merknad i forbindelse med offentlig ettersyn, datert 15. januar 2009, samt til vårt skriv av 15. mars 2012. (Elektroniske filer følger vedlagt til e-posten). Vi viser også til at det kom inn over 60 protester på prosjektet i forbindelse med offentlig ettersyn. Vi kan ikke se at noen – bortsett fra utbygger – har uttalt seg positivt til prosjekt B2. Det foreligger en rekke utførlig begrunnede protester fra privatpersoner, interessegrupper, skoler, barnehager, FAU, Vegvesen, Samferdselsetat og Grønn Etat. Videre anbefalte Etat for byggesak og private planer at denne planen ikke ble lagt fram til offentlig ettersyn, en faglig anbefaling som byrådet og byrådspartiene i bystyret unnlot å følge.
Vi viser også til kommunerevisjonen i Bergen sin meget kritiske rapport til at byrådsleder instruerte kommuneadvokaten til å legge den vedtatte ekspropriasjonssaken til side, noe som medførte at utbygger har fått mulighet til en «omkamp» i denne saken.
Velforeningen Storetveit Nord
